Skrivesperre

I motsetning til min gode venninne forfatteren, som stadig vekk har skrivesperre -eller min venninne journalisten, som per tid ikke kan skrive pga en senebetennelse er det sjeldent et PROBLEM at jeg har skrivesperre. Jeg har forøvrig følt at det ER et problem i det siste, fordi jeg gjerne vil produsere noe, men bare sitter her og stirrer tomt inn i skjermen.

Det er mulig jeg tidligere har nevnt at jeg ønsker å bety noe. Nå har jeg redigert denne bloggen en del siden den først kom ut, litt pga min egen del, litt pga andres -så jeg er ikke sikker på om den posten er her. Uansett, her sitter jeg nå, med skrivesperra mi og titter inn i skjermen. Har sett fire episoder av Masterchef i dag, og blir som vanlig sulten av å se på. Forrige gang lagde jeg ostekake, siden da har jeg spist ostekake, drukket vin, og besøkt mormor. Resultat - opp fire kg. Det hjalp selvsagt ikke at jeg knapt sov forrige uke, noe som gjør at kroppen overhodet ikke ønsker å miste noe energi.
Jeg er sur, sur på meg selv for at jeg ikke får sove, men det er jo strengt tatt ikke mye jeg får gjort med det. Sur på meg selv fordi jeg gikk 4kg opp, i stedet for to ned. Jeg har siste arbeidsdag i jobben min i morgen, og bytter offisielt til nytt apotek fra og med Mandag. Det festlige er at min nye sjef akkurat fikk en sønn, og jeg kommer til tomt lokale -vel, ikke helt, han bare er ikke den første eller de to første ukene mine. Kroppen min har vondt OVERALT, jeg har en betent skulder, en høyre fot som ikke fungerer og jeg tror det bare er pga stress... Jeg kan ikke beskrive (I can't describe -SUG for norsken min) hvor godt det skal bli å bytte jobb.

That being said (jada, norsken ja), så er jeg litt i "kanskje-jeg-skal-jobbe-i-en-annen-bransje-modus". Som sagt gav foredrag om digitale medier på GirlGeekDinnersOslo meg en ny fascinasjon for bokbransjen, og jeg innså hvor mye jeg savner det. Økonomien kan vel gå litt nedover hvis jeg går tilbake, men hey! it's about being happy isn't it ?

I sommer skal jeg bare jobbe, sløve, drikke hvitvin på verandan og fundere over livet. Så hvis du er i Oslo og vil ha et glass vin, call me :) I'll leave you to it now, dette ble jo bare fjas og vas -sorry, jeg skylder på skrivesperra.

xoxo
M

Karriere

Jeg har jobbet i bokbransjen i fem år, og i farmasiens verden i ca like mange på dette tidspunktet. Selvsagt har det vært deltidsjobber, da jeg i hele perioden har klart å utdanne meg til en Master I Farmasi. For meg derimot var ikke en deltidsjobb noe jeg gjorde for å få penger "fordi jeg trengte det". Min deltidsjobb var min "passion" (in lack of a better word), og min måte og slappe av på etter lange dager med studier. Nå skal det sies at da jeg slutta i bokbransjen (Notabene) og begynte å jobbe i apotek (Vitusapotek/Apotek1) så ble avslapningsfaktoren noe redusert. Apotekarbeid er ikke akkurat noe man tar lett på, siden man faktisk ikke bare kan gi dem feil medisin og hvis de kommer tilbake si "å, så synd du ikke likte den sjangeren, kanskje jeg kan gi deg noe annet".

Etter torsdagens treff hos CappelenDamm der diskusjonen gitt rundt digitale medier som lesebrett og nye Ordflyt (lydbøker i Spotify form) innså jeg hvor mye jeg savner bokbransjen. Å jobbe med bøker, i bohandel skal nevnes, var gøy, og jeg leste bøker i alle former og varianter. Kundemøtet i apotek og kundemøtet i bokhandel er noe forskjellig, men i utgangspunktet vil jo alle ha det samme -god service, og noe som gjør dem fornøyde med hensyn på bok, medisin, eller mer relevant -hud og diverse velværeartikler.

Det nærmeste jeg kommer bokbransjen i dag er når jeg surfer på amazon (også kjent som diktaturet) for nye bøker og legge inn på min kjære kindle. Jeg skal gjenta meg selv her, og reposte et bilde, for kindle er "all sorts of KOS".

Slik det er i dag skal vi farmasøyter helst ikke stikke oss frem. Vi er gode på å feire oss selv, men generelt er vi et stille folkeslag. Jeg er desverre ikke helt sikker på HVA vi skal gjøre for å stikke oss mer frem, da det ser ut til at det fryktes vi skal skade vårt eget rykte. Norske farmasøyter finnes knapt i sykehusene, og klinisk farmasi er bare i sin spede begynnelse (helt uten å tråkke noen på tærne som har den jobben i dag). Vi har heldigvis fått inn klinisk farmasi i studiene, og det har til og med sin egen master for de som er interesserte. Jeg er nå mer spent på hvor mange år det skal ta før vi faktisk vises litt mer i sykehusverden og til og med muligens i legekontorene. Ja, legen er ekspert på sykdommer og diagnostisering, men vi er tross alt legemiddelekspertene.

På grunn av nettopp dette, de begrensninger jeg føler jeg har i min nåværende karriere savner jeg bokbransjen. Bokbransjen er spennende, den er engasjerende, det skjer noe hele tiden, og høsten er jo et bad av nye titler som ramler mot oss. For ikke å snakke om jula, som jo er en fest i seg selv med alle gavene som skal pakkes. Et lite tips, bøker er det enkleste i verden å pakke, så hvis du ønsker deg deltidsjobb -hva med å søke som pakkehjelp i en bokhandel ?

Jeg skal slutte å whine, mer angående farmasøyters begrensninger kommer. Hvis du har noen ideer til hvordan vi kan stikke oss mer frem, kommenter for all del!

xoxo

M

Problem solved

I solved the problem about my blog, at least for now. If you are any of my old friends, or you are just curious in general you can let me know and I will let you in on the secret. But to be quite honest there is no big secret. Fact of the matter is I wanted to start over, and now I have. All of my old posts are still around, just not on this platform. So that is my first little annoyance about Blogger -it doesn't let you lock or hide posts.

So here I am, blank pages and some language problems -but good to go. I know it isn't possible to be anonymous online, and that was not the reason why I removed my old posts. My reasons was because I was a different person writing those posts, and it was very private. I want this blog to be a way of ranting, without ranting out certain people or places. Well -at least people or places where I am currently residing.

Have a good one guys. Be on the lookout for more posts.

xoxo

M

Edit: Just realized I did want some of my personal/ old posts back. Boy do we at least love the import/export option in blogger

Norsk

Jeg ser at når jeg startet denne bloggen i september i 2008 var min intensjon og starte en ny trend med blogging på norsk (vel, jeg sier trend, jeg mener selvsagt for meg selv). Min blogg har vært mitt fristed, der jeg skriver hva faen jeg vil (unnskyld språket), og som egentlig ingen leser bortsett fra et par utvalgte venner. Etter gårsdagens ggdo har jeg forsåvidt lyst å stikke hodet mitt litt mer frem i bloggverdenen og i hodet mitt kverner en del ideer til blogginnlegg på norsk.

Så, det store dilemmaet. Hva gjør jeg med alle blogpostene fra tidligere. Hvis jeg nå skal begynne en litt mer "seriøs" blogg om du vil kalle det det, hva gjør jeg med alle mine akk så depressive og trasige tidligere innlegg -burde jeg slette dem? Et definitivt nei runger innvending, men samtidig ønsker jeg strengt tatt ikke at alle mine nye eventuelle lesere skal lese seg tilbake på alt det negative som har vært. Kanskje en lock på gamle innlegg hadde vært et alternativ, eventuelt bare en flytt til ny lokasjon.

Jeg må ærlig innrømme at å relokalisere bloggen min egentlig ikke er et alternativ. Jeg LIKER Anintua navnet, og jeg LIKER at jeg kan blogge på den platformen jeg er på. Hvorfor endre noe man liker? No reason!

Jeg må vel i tenkeboksen på det her... en eller annen løsning må vi vel få til.

The hardships of being whiny I say!

xoxo

M

Inspired

My blog has been pretty much me whining about my personal life or my work situation. Which in all fairness is what I use it for, and also the reason why not a lot of people know about my blog.

After writing this entry I see my faults of too many commas and - (tankestrek?) plus (). I hereby excuse myself, and apologize in advance, since I am no writer -and I write how I think, not the way I read.

Today I was at GirlGeekDinnersOslo, and the discussion was around e-books and the digital media (well, the book part of it). Anyway, it made me realize how non-active I am in the digital world these days, and how I only use my twitter account on rare occasions, and as mentioned, use my blog as my personal whine site. I am considering starting a Norwegian blog, but then again, then I would have to change my blog name, and to be quite honest I have no IDEA what I would do name-wise. Second option is to delete my old posts and start all over -but isn't that kind of wrong ? I must admit I have done so over and over again throughout the 10 years of blogging I've had...and woah, I just realized I've been blogging on and off for ten freaking years #scary.

Introducing ourselves we gave a one-liner on who we were, and then some details about our general interest for computers (well, for me anyway, since I have no occupation that goes along with the internets). I just told my boyfriend about this one girl who said she had been on social media since before it was called social media -and I came to realize so had I. I have also been blogging since around 2001 (maybe even before 2001), and I even just realized my old myspace account is still open (though friendless as always). The worst part is, I can see that my old MySpace pictures aren't that old either! (FREAKYYY).

Woah, all this talk has made the clock pass midnight, and we really should go to sleep. Although I don't have regular work tomorrow there is still some work, and the tooth extraction.

The point of this post however was I am inspired. I am inspired by all these strong women who are awesome and innovative, and who seem to be passionate about their everything. I am inspired to get more in to reading again, and in all honesty, I might even consider going back in to the business of books if the right offer came along. All in all I am THRILLED to have been a part of this evening, and must say I have gotten part of my groove back from just this little tiny meeting.

So to whomever read this that was there, or anyone that it might interest, THANK YOU

#ggdo

xoxo

M