søndag 5. februar 2012

Bekymret

Jeg er bekymret -for alt og allting. Jeg tror jeg har vært sånn lenge, at jeg bekymrer meg mer enn jeg burde. Det er vel strengt tatt ikke bare en antagelse, jeg VET at jeg bekymrer meg mer enn jeg burde. Bekymringene er feks småting som at jeg er for stor, eller at jeg er for ubetydelig (okei, kanskje det ikke er småting forresten).  Bekymrer meg for at jeg ødelegger mitt eget forhold med å bekymre meg for mye (!), for at vennskapene mine ikke varer fordi jeg er så dårlig og holde kontakt.

Bekymrer meg for hva jeg sier, hva jeg gjør, hvordan jeg ser ut, hva jeg har på meg... Strengt tatt bekymrer jeg meg for alt i hele verden! Til og med ting jeg overhodet ikke har noen kontroll på. I dag har feks svigermor bestilt billetter fra USA til Norge for å hilse på oss i sommer. Samtidig feirer min egen mor 50 årsdag noe som vil si at vi skal til Italia. Siden min samboer er av italiensk opprinnelse skal da svigermor dit også. Dette gjør at billettene for det første fra USA (pga sein bestilling?) er nå på 5600kr, og så er billettene til Italia ca 3000kr. Dette er noe vi gir henne i jul/bursdagsgave -so far so good, men så har hun bestemt seg at hun skal ta med seg søstera til samboer, og da bekymrer jeg meg....

Første bekymring, svigermor har ingen jobb, er vel over femti -og har da ikke nødvendigvis verdens gunstigste økonomi. Hun har de siste tre årene prøvd å selge huset sitt, uten suksess. Andre bekymring, søster til sambo er litt egosentrisk. Kommer hun overhodet til å ha det greit på denne turen? Strengt tatt kommer vi ikke særlig godt overens heller, men then again, vi sees jo heller sjeldent så det er vel ikke verdens største problem. Third problem -kommer vi virkelig til å overleve fire dager i Italia oppå hverandre, familier i alle retninger og ikke noe privatliv? Det blir hyggelig altså, ikke misforstå meg -men gud jeg tror jeg skal være glad når den helga er over i Juli....

jaja, bekymringer -de er ikke så veldig store lengre når jeg ser "Ingen Grenser"
Ble fort bråstopp på denne blogposten (smør på flesk)

xoxo
M

4 kommentarer:

liseliten.com sa...

Jeg bekymrer meg også altfor mye.. Det krever mye unødvendig tid og krefter. Jeg håper du klarer å legge litt av det fra deg, det er ikke noe du kan gjøre.. Håper turen blir så fin den bare kan være :)

Som du sikkert vet, er jeg veldig glad i sitater. Her er noen for deg (og meg):

- Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.

- Bekymringer er som spedbarn - de vokser bare når de pleies.

- Det finnes to dager du ikke skal bekymre deg over. Dagen i går og dagen i morgen.

Anintua sa...

Jeg kan ikke lage hjerte på laptopen, så da sier jeg bare... Hjerte! :)

Marthe H sa...

Jeg vet alt om å bekymre seg unødig! Slitsomt er det ihvertfall..

Men det har virkelig hjulpet meg å skrive ned bekymringene for så å dele det med noen etterpå. Kanskje ser jeg også tilbake på det jeg skrev tidligere. Nesten alltid var bekymringene verre enn virkeligheten.

Anintua sa...

Takk Marthe! :) Får prøve å huske å skrive ned bekymringene mine... men det ser ut til å være det samme som kverner oppi der dag for dag. Godt råd skal man aldri kimse av.